Hvordan bygge en vekt

Under veiing måles tyngdekraften, vanligvis ved hjelp av vekter. Masssen bestemmes på to måter: komparativt eller direkte.

Komparative vekter

Som rettferdighetens gudinne i romersk mytologi er Justitia tett knyttet til Aequitas, den romerske loven. Alle kjenner henne og hvordan hun, med bind for øynene, vurderer proporsjonaliteten i dommer ved hjelp av vektskåler. Slike vekter har alltid blitt brukt til å sammenligne to masser direkte. Fordelen med slike vippevekter er at de fungerer uavhengig av lokale forhold. Hvis du legger like vekter i høyre og venstre skål, er bjelken i balanse – enten du er ved havnivå, på en fjelltopp eller på månen.
Å bestemme en nøyaktig vekt kan imidlertid være utfordrende. Foruten behovet for et tilnærmet friksjonsfritt dreiepunkt og at luftmotstand må tas i betraktning, kreves fremfor alt referansevekter for å veie bestemte masser.

Måling av tyngdekraft

For å kunne veie uten referansevekter ble fjærvekter oppfunnet, og disse er vanlige i dag. Hovedelementet er en målefjær som deformeres elastisk av massen som virker på den. Denne kan være en klassisk spiralformet fjær, som i en kulepenn, eller en teknisk optimalisert lastcelle. Når massen plasseres på eller henges på vekten, deformeres målefjæren proporsjonalt med tyngdekraften – liten vekt gir liten deformasjon, stor vekt gir større deformasjon. Hvis den andre vekten er dobbelt så stor som den første, er deformasjonen også dobbelt så stor.

Grunnformelen sier at massen (i g) tilsvarer forholdet mellom tyngdekraften (i N) og gravitasjonsakselerasjonen (m/s²). (Andre påvirkninger som oppdrift, magnetiske eller elektrostatiske effekter og tid er neglisjerbare.) Dette innebærer også at stedet påvirker veieresultatet; gjennomsnittlig gravitasjon på jordoverflaten er 9,807 m/s², men varierer mellom 9,787 (ved ekvator) og 9,832 (ved polene).

Normalt flyttes ikke vekter, så gravitasjonen forblir konstant. På grunn av lastcellers høye presisjon kan man oppnå svært høy nøyaktighet, rundt 10⁶. Fjærvekter er derfor godt egnet til konvensjonelle målinger.

Hvordan bygge en vekt

Det er i prinsippet svært enkelt å bygge en vekt. Like enkelt som å henge opp en vektarm og sammenligne masser direkte, er det å montere en lastcelle og koble den til en indikator. Indikatoren kalibreres vanligvis med nullpunkt samt en kjent referansevekt – deretter er det bare å begynne veiingen.

For en komplett vekt trenger du følgende:

• Vurdere antall veieceller som trengs. Er det en plattform eller en tank med 4 føtter så bør du ha en veiecelle under hver fot.
  • Vurder maksimal totalvekt. Summen av veiecellene skal overgå totalvekten.
  • Har du en tank med 4 føtter som maksimalt veier 5 tonn vil det da gi mening å velge 4stk 2 tonn veieceller (total kapasitet 8 tonn).
• Har du mer enn 1 veiecelle trenger du en koblingsboks. Våre koblingsbokser kan ta inn signaler fra inntil 4 veieceller og gi ett samlet utgangssignal for summen av vekten alle veiecellene måler.
• Dette utgangssignalet tar du da inn på et display for avlesning.
  • Vi har alt fra rene lokale displayer til trådløse IIoT løsninger med web-portaler for fjernavlesning, så ta gjerne kontakt med oss om du ønsker bistand til å sette opp en løsning som passer ditt behov.